Våren nærmer seg, selv om det ikke ser slik ut ennå. I går gikk vi på truger langt innover skogen - og vi kunne gå på steder vi aldri kommer til ellers i året. Herlig!
Nå ser jeg toppen av tørkestativet som stikker opp av snøhaugen utenfor, og jeg skimter taket på naboens bil når han kjører inn sin egen oppkjørsel. (Terrenget er helt flatt i mellom eiendommene våre)
Hvis det ikke blir flom i år, blir det aldri - og jeg trøster meg med at min misunnelse over krokus og tulipaner dere har sørafor nå, vil forsvinne når vi bor høyt over vannmassene som kommer nedover mot dere...
Nok en hekla lapp er ferdig, rokken surrer hver dag og støv og skitt forsvinner gradvis fra heimen.
Spinning er fremdeles utrolig artig, og nå føler jeg at rokken og jeg forstår hverandre. Fremdeles har jeg laget det tykke garnet som består av to tynne tråder spelsau-ull fra Eksingedalen og tjukk, fluffy, lite tvunnet ull fra Dalasauen i Storlidalen.